Jeg har vondt

Dette kunne bare vært et koselig innlegg om en fantastisk sykkeltur på 32 km (sjekk været!) Men fordi minst 10 km var høyst ufrivillige motbakker klandrer jeg gubben for alle mine vondter jeg har akkurat nå og som sikkert vil bli verre og vare i en laaaang stund.

Til dere som skal jobbe sammen med meg til uken, vær forberedt på klaging og sutring over støl rompe, lår, kne og nakke. Til dere som jeg ser noe sjeldnere på fritiden, vær forberedt på snakk om denne treningsturen i en periode fremover. Og til dere som jeg ser mer sjeldent så håper jeg inderlig at jeg er restituert nok til at jeg kan skryte av de lange treningsturene jeg har... Skulle jeg likevel ikke være helt kvitt enkelte mentale smerter kan jeg jo alltids snakke nedsettende om gubbens dårlige treningsopplegg. Men, hvis det skulle det vise seg at jeg faktisk får litt fremgang av dette er det fordi jeg har en meget godt trent mann og sønn som tok meg med på en sykkeltur som jeg absolutt ikke var mentalt forberedt på. Jeg liker det ikke men skal jeg kunne prestere utover det jeg er vant til, enten det gjelder distanse eller tid så er det nettopp det som MÅ til, utfordringer. Så mens jeg "slikker mine sår"  gleder jeg meg  over at jeg faktisk er så sta at jeg tror jeg fikset det greit. Jeg skal igjennom 59 km fra Eidsvoll til Oslo altså dobbelt så langt, jeg tror det skal gå fint, hvis vi ser bort fra tiden da  ;-)