Gratulerer med dagen

Tenk at det er 24 år siden vi fikk den største gaven på jord. 

Vi tok sølvet hjem

Burde man ikke fått tildelt et synlig bevis på at man har bestått en styrkeprøve?

Vi bekrefter herved at HUN og HAN har gjennomført og bestått 

 25-års ekteskap og familieliv både i og utenfor hjemmet. 

Begge har vist evne til å tilgi gjennom erfaring fra store konflikter.

Begge har stor hatt arbeidskapasitet og drivkraft og har evne til å være  selvstendige. 

Begge har vært engasjert, strukturert og fleksible i familielivet og

har deltatt aktivt i skoleutvalg, idrettsliv og oppfølging i øvrige aktiviteter.

De har også vist at de har relativt gode samarbeids- og lederegenskaper

samt økonomisk og sosial forståelse.

Gratulerer med vel gjennomført!

Hjelp, jeg har krympet!

I steden for å holde vekten har jeg trått på den i dag og - heisan - da ble jeg overrasket gitt.  Jeg har rett og slett krympet. I følge vekten skal jeg nemlig være noen centimeter høyere, ellers går ikke brøken opp. Her må det gjøres noe med teller og/eller nevner...
I september i fjor fikk jeg beinhinne betennelse etter å ha trent flere harde intervaller på tredemøllen. Det er en lang historie kort fortalt slik: Veldig mye vondt og veldig mye frustrasjon. Treningen ble lagt på hylla og kondisjon og motivasjon falt i taktfast tempo nedover. Samtidig ble hunden vår Multe også syk så de gode turene med henne uteble også. Både Multe og jeg måtte ta det ro en stund og sørge for å bli friske. Først i midten av desember begynte vi så smått og bevege oss litt, sånn bare for å flytte beina liksom. Så kom omsider 2013 og jeg kunne endelig ta fatt på nyttårsforsettet som er LYTTE TIL KROPPEN-TRENING OG Å TRENE MER VARIERT og ja, det kan ikke sies høyt nok. Her er jeg veldig lite flink.
Siden starten av året har jeg jobbet med å komme både i form og rytme igjen, det betyr løpetrening for både Multe og meg.  Har trent intervall med Multe (veldig gøy, hun er hektet) og for egen del korte løpeturer med fokus på rolig og jevn puls. Det betyr i underkant av 40 min på 5 km for min del. Nå er vi på gang kjenner jeg for i dag hadde vi en helt nyyyydelig tur i skogen og 9 km med påskevær. DIGG !

Dette bilde synes jeg vi kom godt ut av begge to.

Aurevann i det fjerne.

Elsker steder uten mye folk.

Gulltrollet mitt, Multe.

Klokken 10 søndag morgen   ;-)

Er den stor nok?

Lørdagskvelden foran Tv'n har en tendens til å aktualisere spørsmålet om vi egentlig har stor nok TV. Vi har hatt noen Tv'er i løpet av årene. Vi startet med den hotteste Finlux modellen i 22" som var å få tak i og en brukt komfyr(!) da vi fikk oss leilighet. Vi så Dallas på STV2, Falcon Crest på NRK og Jeopardy på TV3, og for å henge med i samtalene i lunsjen på jobben begynte jeg til og med å se på fotball! Vi så på det som ble sendt på TV.
Nå er det TV'n vi ser på.
-Er den ikke litt liten den 37" vi har?
-Nei, hva mener du, vi har jo ikke plass til større pga peisen.
-Jo vi har jo det, den kommer bare litt lengre ut her, sier HAN å peker ut i luften.
-Glem det, vi kan da vel ikke ha en TV som henger utenfor hjørnet.
-Jammen det hadde vært så kult med større bilde, jamrer HAN.
-Ja, vi kan sette den på høykant kanskje, ligger jo ofte på sofaen likevel når vi ser på TV så det hadde kanskje ikke vært så dumt, svarer jeg.

Vi kjenner noen som har en 50" og det er ikke bra - for oss. Jeg vet det finnes utendørs TV, såkalte Waterproof Outdoors TV. Modellen vist under er kun er 32" med andre ord, helt uaktuell for oss. Men tenk deg denne i 95" eller 195" montert på gavlveggen ute eller på garasjeporten?  Da kan vi sitte i bilen ute på gårdsplassen lørdagskvelden for å se på "Hver gang vi møtes"  - men har vi stor nok BIL til det?

OUTDOOR TV AQUALITE LCD 32"

Outdoor Tvs: Aqualite Weatherproof Outdoor TV AQLS32 32” Aqualite outdoor tvs are built tough and are prepared to withstand extreme conditions.

En god opplevelse av helsenorge

Vi har tilbragt dagen på Lovisenberg Sykehus for tenåringen vår har fått fjernet mandlene. 

Må si jeg er imponert over alle vi møtte der. Vi ble så godt tatt i mot og alle var bare superkoselige. 

Tenåringen er også fornøyd og dietten fremover er heller ikke å forakte.

Varm og kvalm

Min dag starter ofte med 2-3 kopper Nespresso. Med pledd og Ipad kveiler jeg meg opp i sofaen. Herlig hva? Vinterferie til fjells er intet unntak. Gulltrollet (bikkja) er luftet og ligger på gulvet rett ved meg på et pent prettet blå/beige-rutet vattert teppe. Idyllen blir brutt av at jeg føler meg plutselig så inderlig kvalm. Sitter helt stille og kjenner godt etter, himmel, skal jeg spy? Den gode kaffenkosen ble plutselig veldig ugrei. Kanskje jeg burde spise litt? Jeg reiser meg og går litt forsiktig for ikke å provosere frem kvalmen ytterligere. Skal jeg gå mot badet eller kjøkken? Det blir kjøkkenet. En skål med mysli og bringebær Biola går ned og kvalmen gir seg, heldigvis.

I bilen på vei til dagens utflukt begynner vi å peke ut hvor vi var på hyttetur for 100 år siden. Husker du, sier jeg til gubben, da vi jentene satt på campingstoler bak i Chevroleten din når vi skulle på hyttetur til Geilo i 25 blå grader? Varmen fra varmeapparatet forble i "førerhuset" for mellom sjåførsonen og varesonen var en halv-vegg. Dette var helgen for blærekatarr og koldbrann. Klokken elleve om kvelden ankom vi hytta som hadde nydelig utsikt. Den lå høyt oppe i fjellsiden, hadde rim på vinduene, utedo og var uten bilvei helt frem. Vi hadde selvsagt pakket for høyfjellet, i kofferter! Så med to kofferter og en kasse pils i mellom oss bakset vi oss opp og frem i stummende mørke. Vi brukte de første 12 timene på å tine snø så vi fikk vann til pølser og tannpuss. Den første natten lå vi jentene foran peisen som fyrbøtere i hver vår grå Odlo treningsdress, raggsokker, skjerf og soveposer. Vi skravlet, delte historier om gutter og drømmer om fremtiden. Jeg drakk ikke kaffe på den tiden, ikke pils heller for sak skyld så derfor var jeg spart for mye kvalme før frokost, men do-besøk var likevel påkrevd. I våte Isba-støvler spadde jeg en 15 meter lang sti frem til dassen som hadde utsikt til Ustedalsfjorden fra ramma. Ting var så realt den gangen. Iskald fjelluft og arbeid for å få dekket primærbehovene ga ikke mye plass for kvalme. Men for dem som hadde delt pilskassa og måtte ha følt behøv for å tømme trykktanken, var uansett ikke utedassen stedet for å bli kvitt kvalmen, selv om utsikten var fab!

8 km tåke + 8 km sol = lang skitur

Etter å ha gått, staket og forbannet glien på skiene i 8 km kommer vi endelig ut av tåke 

og opplever 8 km sol og god gli. Veldig rart og helt fantastisk.  

Liten fuggel

Her på Golsfjellet har det blitt tilbakelagt mange kilometer til fots for å finne fugl. 

I dag satt de og tretoppene og kikket dumt på oss. 

Så nært et rykende ferskt og varmt gourmetmåltid har i hvert fall ikke jeg vært noen gang. 

Men hvis eg ser ein liten fuggel,

så fyke lavt på gylne vinger,

då plukk eg an ner med mine hender.

Noen har glemt å fjerne julepynten.

Hemsedal, we'll be back.

Vi har ventet litt på den blå himmel som alltid ligger bak skyene, men nå gadd vi ikke lenger. 

Været er greit nok og tempraturen ikke så værst den heller. 

Vi trives uansett ute så i dag tok vi  turen til Hemsedal Skianlegg.  

Her var det hjertebank...

og tåkebank

Norsk lunsj i Hemsedal hører med.

Hjelphanpusseropp

Er det noe jeg trives veldig godt med å se på TV så er det interiørprogram. Jeg sluker det meste, men det er et program om har satt seg helt fast i halsen, TV3's hjelphanpusseropp. Her kan du, hvis du gidder, la deg underholde av "gutterunger" som vil gjøre alt annet enn dama glad. De får gjerne med seg en singel kompis med sterke meninger og som jeg jeg tror har som formål å få tilbake kompisen som han mener dama må har rappet. Her er klassikeren.  Dama ønsker seg myke puter, glam, sarte farger på veggene, roser  og duftlys. Det hun aller minst ønsker er sort og rødt. Og hva blir det da? -jo da, med et stort glis går vi for nettopp, sort og rødt. For det er viktig å realisere seg selv i beste sendetid for hele folket. Vise hvem man virkelig er. Vise at vi er født egosentriske og egenrådige og at alt vi burde ha lært om hensyn og omtanke bare er noe tøys. Det eneste som betyr noe nå er hva JEG mener. Siden dama allerede hadde en vegg hun likte veldig godt i leiligheten så sender vi slegga først i den. Her er det ikke rom for kompromiss. Denne veggen må bli rød, signal rød. Hvis du husker fargekoden på det som ville hvert hennes siste valg av rødfarger så er det fint. Da kan vi bestille nettopp den. Svart er jo svart stort sett når det kommer til å ikke like det, så der er valget enklere. En Ipad i overskapet er jo veldig praktisk når du vil ha stua for deg selv. Da kan dama stå der med de små føttene sine helt inntil kjøkkenbenken å lese seg opp på matprat.no.  Og når du tror det ikke kan bli verre så skjer det umulige. Hun kommer hjem og synes han har vært SÅ flink at hun faktisk liker det han har gjort. Bra jobba TV3.

Å løpe fra sine laster

Å trene for å gå ned i vekt kan være en stor utfordring hvis du er som meg, glad i søtsaker. Det er nesten deprimerende å pese seg selv skikkelig flere ganger i uken uten at det synes på vekten. Eller enda verre, det synes, men ikke i ønsket retning. Jeg kom over en artikkel i "Aktiv Trening" som angir tiden du må løpe for å forbrenne det du liker aller best eller det du putter i munnen kanskje uten å tenke noe særlig over det. Det er rett og slett skremmende å se hvor mye kalorier vi lett kan få i oss i tillegg til maten.
Bare for å gni det inn folkens så innholder en Snickers 280 kcal, det tilsvarer 25 min. løping. Jeg spiser kanskje ikke en snickers hver dag, men frukt og kjeks innholder også kalorier. To epler 90 kcal og 3 digestivekjeks 190 kcal gir tilsammen det samme inntak av kalorier som en snickers, altså 280 kcal.
Selv om jeg ikke trener for å gå ned i vekt så er det en kjensgjerning at jo eldre jeg blir jo mer kos unner jeg meg og det synes på vekten. Vi lever i et kosesamfunn. Vi koser oss i hverdagen og til helgen må vi kose oss litt ekstra. Vi rettferdiggjør for oss selv av vi trenger det. Nå har jeg ferie så nå skal jeg kose meg, eller nå har jeg trent mye så nå skal jeg ihvert fall kose meg. Men er det nødvendig å putte kosen i munnen. Hvorfor må kos være godterier, vin, øl og fete sauser når kroppen ikke har godt av det på noen som helst måte. Ordlyden "kose seg ihjel" kan faktisk bli en realitet på sikt.
Da jeg var barn var jeg tynn som ei sild. Ingen ønsketekning det heller men kosen var annlerledes den gang. Belønningen på skolen var ofte fysisk aktivitet. Vi fikk spille slåball eller kanonball hvis vi hadde vært greie. Ingen i klassen hadde med kake på skolen for å feire bursdagen sin.Vi hadde matpakke og melk til lunsj.  Jeg er en av tre søsken og jeg kan faktisk huske at vi delte en liter brus på lørdager! Det var 3,3 dl brus på hver det, en dag i uken! Mc Donald kom til norge i 1983 og dermed var vi spart for mange kalorier. Jeg har bestemt meg for å finne andre måter å kose meg på. Jeg orker nemlig ikke tanken på å måtte løpe 10km daglig for å holde vekten i årene fremover.

Et spark bak

Vi har nettopp avviklet Kick Off på jobben. To dager med intens jobbing og veldig mye moro, jeg har rett og slett storkost meg. Selv om hodet var fullt av inntrykk og ørene mette av støy, var kroppen full av spenning og energi. Så etter en liten time på sofaen gikk turen til Elixia og 5 km på tredemølla. Snakk om Kick Off!

Lørdag på shopping

I dag måtte jeg på en liten shopping runde.  Ikke akkurat min hobby men når det gjelder interiør blir saken en helt annen. Jeg elsker å gå på interiørshopping. Jeg har lett etter noe som skal brukes i forbindelse med jobb til uken. Jeg blir ofte mest kreativ når jeg begynner å få dårlig tid. Merkelig? ja men sånn er det bare. Gikk rundt med tusen ideer om hva jeg kunne gjøre, den ene ideen etter den andre poppet opp. Men jeg måtte dessverre begrense meg noe.  Jeg skulle jo bare finne noe pynt for å skape litt miljø på en stand vi skal ha hvor vi skal presentere noen nye produkter. Lett å bli ivrig vet du. 

Det blir en kaffe og en pause på 15 minutter med "real life". Her er noen observasjoner.

En mamma som koser seg med en diger soft ice og snakker til sin skrikende 1-åringen som sitter i vognen;  -Neeei, nå må du være snill, du kan ikke få mer. Da får du vondt i magen(!)

En jente på, kanskje 6 år, som sier til sin mamma'n sin;  

-Ååå, kan vi ikke kjøpe en sånn seng til Barbie da.

-Det er ikke seng, jenta mi, det er et kakefat på stett.  

-Men jeg kan jo bruke det som både seng og spisebord, please mamma, please...og du kan få låne det.

Hva med denne fra en gutt på 8-9 år;  -Mamma kan jeg få låne penger av deg da? 

Den uviktige kunden

Etter å pest i 55 minutter på Xycling (bare nevner det) må vi, mor og sønn, ile hjem for å hente en lapp så vi kan få utlevert mobilen som har vært på rep, før de stenger. Jeg rakk å få dusjet fra halsen og ned, ta på genseren vrang og å gi blaffen i akkurat det. Håret ligger sånn passe godt klistret til hode i en hestehale når vi ankommer "service". Vi har det litt travelt, skal rekke flere ting. Heldigvis er det ingen andre kunder inne på henting og jeg parkerer rett utenfor. Av hensyn til min sønn venter jeg i bilen(!) og blir sittende å iaktta det som nå skjer.

En litt beskjeden tenåring går inn. Han står litt nølende å venter. To personer som åpenbart er ansatt registerer at noen kommer inn. Den ene (en mann) er tydelig opptatt med noen veldig viktig og ser bare fort opp før han ser ned, langt ned, helt ned der hvor det ikke er noen snakkende kunder som kan forstyrre. Den andre (en dame) står å stirrer tomt inn i en PC. Guttungen venter, forsøker litt brydd å få øyekontakt. Etter ett minutt eller to snur han seg å tar en kølapp(!)  Han putter den i lommen mens han går litt rastløst frem og tilbake. De to ansatte har mer enn nok å ta seg til 20 minutter før stengetid en mandags kveld, så denne kunden må bare vente. Synes jeg hører: "Vi har lissom annet å gjøre også da, du er lissom ikke den eneste kunden vår, det var noen her tidligere i dag også"  Nok et minutt eller to snegler forbi og jeg kjenner at håret mitt er i ferd med å tørke mens jeg irriterer meg over denne servicearrogansen. Inne i mitt hode høres: "Du er ikke SÅ viktig selv om du har kjøpt en telefon til flere tusen kroner og den ikke virker. Selv om du måtte ta deg bryet med å reise langt og kronglete for å levere og hente den på rep"  Trommevirvel, det skjer noe. Damen fikk antakelig kabalen til å gå opp og henvender seg omsider med en litt trøtt mine til guttungen.  -Hva kan jeg hjelpe deg med?

-Jo først kan du starte med å være litt interssert i kunden din, den ene du har akkurat nå!  Nei da, han sier selvsagt ikke det. Han som alle vi andre i dette landet hvor god kundeservice er noe du må betale ekstra for, og sikkert bestille, sier høflig;  -Jeg skal BARE hente en mobil jeg (han burde kanskje beklage? - mener jo selvsagt ikke å forstyrre dem) Han rekker frem lappen. Damen taster litt nølende inn ref.nummeret. Her gjelder det å ikke forhaste seg, det er viktige tall som skal inn, etter hverandre. Så når tallene endelig står der i rekkefølge og hun trykker på den forløsende tasten - enter, går det ca. 15 sekunder og mobilen er tilbake hos en lykkelig eier.  Det kaller jeg kundeservice, de siste 20 sekundene altså.