tirsdag 5. februar 2013

Den uviktige kunden




Etter å pest i 55 minutter på Xycling (bare nevner det) må vi, mor og sønn, ile hjem for å hente en lapp så vi kan få utlevert mobilen som har vært på rep, før de stenger. Jeg rakk å få dusjet fra halsen og ned, ta på genseren vrang og å gi blaffen i akkurat det. Håret ligger sånn passe godt klistret til hode i en hestehale når vi ankommer "service". Vi har det litt travelt, skal rekke flere ting. Heldigvis er det ingen andre kunder inne på henting og jeg parkerer rett utenfor. Av hensyn til min sønn venter jeg i bilen(!) og blir sittende å iaktta det som nå skjer.

En litt beskjeden tenåring går inn. Han står litt nølende å venter. To personer som åpenbart er ansatt registerer at noen kommer inn. Den ene (en mann) er tydelig opptatt med noen veldig viktig og ser bare fort opp før han ser ned, langt ned, helt ned der hvor det ikke er noen snakkende kunder som kan forstyrre. Den andre (en dame) står å stirrer tomt inn i en PC. Guttungen venter, forsøker litt brydd å få øyekontakt. Etter ett minutt eller to snur han seg å tar en kølapp(!)  Han putter den i lommen mens han går litt rastløst frem og tilbake. De to ansatte har mer enn nok å ta seg til 20 minutter før stengetid en mandags kveld, så denne kunden må bare vente. Synes jeg hører: "Vi har lissom annet å gjøre også da, du er lissom ikke den eneste kunden vår, det var noen her tidligere i dag også"  Nok et minutt eller to snegler forbi og jeg kjenner at håret mitt er i ferd med å tørke mens jeg irriterer meg over denne servicearrogansen. Inne i mitt hode høres: "Du er ikke SÅ viktig selv om du har kjøpt en telefon til flere tusen kroner og den ikke virker. Selv om du måtte ta deg bryet med å reise langt og kronglete for å levere og hente den på rep"  Trommevirvel, det skjer noe. Damen fikk antakelig kabalen til å gå opp og henvender seg omsider med en litt trøtt mine til guttungen.  -Hva kan jeg hjelpe deg med?

-Jo først kan du starte med å være litt interssert i kunden din, den ene du har akkurat nå!  Nei da, han sier selvsagt ikke det. Han som alle vi andre i dette landet hvor god kundeservice er noe du må betale ekstra for, og sikkert bestille, sier høflig;  -Jeg skal BARE hente en mobil jeg (han burde kanskje beklage? - mener jo selvsagt ikke å forstyrre dem) Han rekker frem lappen. Damen taster litt nølende inn ref.nummeret. Her gjelder det å ikke forhaste seg, det er viktige tall som skal inn, etter hverandre. Så når tallene endelig står der i rekkefølge og hun trykker på den forløsende tasten - enter, går det ca. 15 sekunder og mobilen er tilbake hos en lykkelig eier.  Det kaller jeg kundeservice, de siste 20 sekundene altså.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar