Vi øver begge to

Det ble innedag på oss i dag. Det blåser hatter og høy utenfor så den planlagte lange skogsturen utgår. Ole gjør opptak til en ny låt og jeg benytter anledning til å leke med kamera slik jeg lærte i går. Kjempegøy, men mye jeg må øve på. Må nok skaffe meg et nytt objektiv også, i morgen kanskje. Kjenner at det haster litt mye. 

Fotoworkshop

Jeg har tatt noen bilder igjennom tiden men aldri hatt noe bevisst forhold til riktig bruk av kamera. Vi eier et helt OK kamera som har noen knapper jeg ikke kjenner og som liksom ikke gjelder for meg. Det er blant annet en av de tingene jeg har hatt lyst å lære noe om. Jeg har derfor tilbrakt dagen sammen med to venninner på fotokurs hos Eivind og Stian, på Skøyen i Oslo. Det har vært lærerikt og veldig inspirerende og det ga mersmak både til å ta flere og "riktige" bilder men også til å lære mer om kreativ fotografering, lystetting og stemning.  Tror det må bli et kurs til....

Her må jeg presentere portrettet jeg tok.

"Blurry bakgrunn"

"Blurry eple"

Portrett av, for meg, en helt ukjent person. Bildet heter "Nødstopp"

Stemningsbilde "Ute i solen"

Tiden flyr..

Dette har vært en travel men god uke. Jeg trodde jeg skulle ble veldig støl etter sykkelturen men det ble jeg faktisk ikke. Strengt tatt var det vel mest vondt i "vil ikke" og det går som kjent fort over. ;-)
Tirsdag var jeg tilbake på mølla og la bak med 5 km med intervalltrening, et var deilig og kjenne at det gikk helt greit. Hadde planer om skogstur på torsdag men så ble det Lillestrømrunden med Astrid og Chott, veldig koselig. Nå har det plutselig blitt fredag og i morgen skal jeg på fotokurs, det skal bli veldig spennende.

Ett år siden..

Jeg har vondt

Dette kunne bare vært et koselig innlegg om en fantastisk sykkeltur på 32 km (sjekk været!) Men fordi minst 10 km var høyst ufrivillige motbakker klandrer jeg gubben for alle mine vondter jeg har akkurat nå og som sikkert vil bli verre og vare i en laaaang stund.

Til dere som skal jobbe sammen med meg til uken, vær forberedt på klaging og sutring over støl rompe, lår, kne og nakke. Til dere som jeg ser noe sjeldnere på fritiden, vær forberedt på snakk om denne treningsturen i en periode fremover. Og til dere som jeg ser mer sjeldent så håper jeg inderlig at jeg er restituert nok til at jeg kan skryte av de lange treningsturene jeg har... Skulle jeg likevel ikke være helt kvitt enkelte mentale smerter kan jeg jo alltids snakke nedsettende om gubbens dårlige treningsopplegg. Men, hvis det skulle det vise seg at jeg faktisk får litt fremgang av dette er det fordi jeg har en meget godt trent mann og sønn som tok meg med på en sykkeltur som jeg absolutt ikke var mentalt forberedt på. Jeg liker det ikke men skal jeg kunne prestere utover det jeg er vant til, enten det gjelder distanse eller tid så er det nettopp det som MÅ til, utfordringer. Så mens jeg "slikker mine sår"  gleder jeg meg  over at jeg faktisk er så sta at jeg tror jeg fikset det greit. Jeg skal igjennom 59 km fra Eidsvoll til Oslo altså dobbelt så langt, jeg tror det skal gå fint, hvis vi ser bort fra tiden da  ;-)

Våren vinner kampen

Multe og jeg har vært i skogen i dag og siden vi ikke har vært der på noen dager så var overraskelsen stor over at det hadde smeltet SÅ mye! Våren har skikkelig tatt opp kampen med vinteren. Det beste var at all snø og is var borte fra veien opp til Lilloseter, Jippi! Men, til tross for dette, møtte jeg to med ski og staver på sykkelen på vei inn i marka....finnes det ikke medisiner for slike tvangstanker?

På vei inn til parkeringsplassen

Oppslagstavla var ikke tilgjengelig for nærsynte

Gulltrollet mitt, Multe, fineste.

Helt bare veier, da blir det joggetur til helgen  ;-) 

Åååå vil så gjerne løpe ut i skogen...

Skiløypa

Breisjøen får påfyll

Ellevilledager med gode venninner

Nå har jeg hatt noen fantastiske dager med flere gode venninnetreff både forrige uke og denne uken. Det var lenge siden jeg hadde sett enkelte av jentene og derfor har det vært ekstra hyggelig. Nå skal det ikke bli så lenge mellom hver gang vi møtes, det har vi lovet hverandre.

Beste økt ever

Jeg har nettopp har en helt fantastisk treningsøkt på tredemølle og det kan jeg love er lenge siden sist. Etter å ha slitt med muskelsmerter både her og der, beinhinnebetennelse,  vonde knær og ankler har jeg måtte begynne "helt på nytt". I fjor hadde jeg en meget god treningsperiode frem til september. Da bestemte jeg meg for å begynne med intervall trening to ganger i uken på tredemølle, i tillegg til lange løpeturer ute. Jeg kjørte på med 7 x 1 km høy intensitet, rolig jogg 2-3 min i mellom. Første uken gikk greit. Uke nummer to ble "bob-bob" og uke nummer tre var "spikeren i kista". Da var det ikke mulig å løpe effektivt igjen før etter jul. Dermed mistet jeg både formen og motivasjonen relativt raskt. Det ble mer latskap enn trening og det føltes ikke bra. Turene med Multe ble også kjedelige. Det var først når skisesongen kom at jeg fikk gnisten tilbake. Så siden midten av februar har jeg trent jevn og trutt litt løping og nå begynner endelig formen og bli bra igjen. 5 km på tredemølle, før froskost, føltes helt fantastisk.

Jeg er klar

Det er helg og skålene kan fylles opp med farlige godbiter i all slags farger.....HJELP!!!!

Ekte idrettsglede

Gubben er litt over middels interessert ishockey og han er  så skjønn når han entusiastisk oppdaterer meg på nattens hockey-resultater fra New York Rangers før kl. 06.30 - gjesp. Klubben i hans hjerte, Vålerenga er selvsagt med i sluttspillet om bøtta her hjemme og i dag var det kamp igjen. Spenningen er i ferd med å dra seg skikkelig til nå skjønner jeg. Heldigvis vant "gutta" i kveld og gubben BLE SÅ GLAD! Som en stor sol kom han hjem og smilte fra øre til øre.
-Har du ikke med deg guttungen hjem, spør jeg litt undrende.
-Nei for pokker, han glemte jeg.......!!!
Snakk om engasjement og ekte idrettsglede.

Mats Zuccarello Aasen spiller for NY Rangers

Nydelig kveldstur

Ca 5 km fra Hakadal togstasjon ligger Elvatn. I kveld gikk turen opp hit og her fikk jeg med meg en fantastisk i solnedgang. Det var kaldt,  klar luft og stille. Man blir bare ydmyk av slike stunder.

Tror du vi kan møtes igjen?

Det er lørdag og jeg føler for å vaske og rydde i huset. Senere i dag skal listene i taket på badet males og jeg stikker vel innom på Elixia eller tar en tur i skogen utpå ettermiddagen. Med andre ord litt laidback fasade i dag. Jeg må ut en tur ut i butikker først. Relativt usminket og mildt sagt veldig lite sofistikert kledd i "dagens outfit" bråsvinger jeg ned på Fretex for å levere to store sekker med min sønns ungdomskole-kolleksjon. Jeg gjør noen små ærender før jeg til slutt tar turen innom matbutikken. Langt ned i handlevognen kaver jeg etter de siste varene når jeg hører en stemme sier navnet mitt. Jeg ser opp og der står "klassens kjekkas" og smiler.
-Hall-å, sier han bare slik grorudøler kan si det.
-Neimen hei du, ja det var jammen lenge siden, et par og tredve vil jeg tro.... Jeg kjente deg nesten ikke igjen jeg, sier jeg. Han er furet men er likevel en flott fyr. På barneskolen var han en tjukk liten dust, men på ungdomskolen ble han høy, mørk og veldig hyggelig. Jeg var stort sett ett hode lavere enn alle jentene og dermed to hoder mindre enn guttene. Jeg hadde glippeglis, hjemmesydde klær og var heller ikke noe vakkert barn.
-Syns du jeg ser gammel ut kanskje? spør han mens han ler.
-Nei da, sier jeg, bare annerledes mer lik din far kanskje, sier jeg på fleip og han ler igjen.
Så kommer det som jeg minst vil høre; - Ja det er bare å erkjenne at vi har blitt eldre. Men, du har jo ikke forandret deg mye da, sier han.
Herre gud, jeg kjenner jeg rødmer. Det var nettopp en påminnelse om en tid jeg helst vil glemme. Jeg er nesten usminket, iført treningstøy og med et hår som minner om en afghansk mynde og i tillegg ser jeg visst eldre ut! Kan vel ikke bli verre? Men jo, han sier at jeg ikke har forandret meg mye! Jeg som er så forfengelig at jeg nesten ikke lukker opp døren viss jeg har en "bad-hair-day". Men jeg lever på en illusjon om at jeg faktisk kan se bedre ut. Så hvorfor i huleste måtte jeg møte dette menneske akkurat i dag, akkurat nå? Jeg vil så gjerne være bedre enn det jeg faktisk er, tror du vi kan møtes igjen?