Det er lørdag og jeg føler for å vaske og rydde i huset. Senere i dag skal listene i taket på badet males og jeg stikker vel innom på Elixia eller tar en tur i skogen utpå ettermiddagen. Med andre ord litt laidback fasade i dag. Jeg må ut en tur ut i butikker først. Relativt usminket og mildt sagt veldig lite sofistikert kledd i "dagens outfit" bråsvinger jeg ned på Fretex for å levere to store sekker med min sønns ungdomskole-kolleksjon. Jeg gjør noen små ærender før jeg til slutt tar turen innom matbutikken. Langt ned i handlevognen kaver jeg etter de siste varene når jeg hører en stemme sier navnet mitt. Jeg ser opp og der står "klassens kjekkas" og smiler.
-Hall-å, sier han bare slik grorudøler kan si det.
-Neimen hei du, ja det var jammen lenge siden, et par og tredve vil jeg tro.... Jeg kjente deg nesten ikke igjen jeg, sier jeg. Han er furet men er likevel en flott fyr. På barneskolen var han en tjukk liten dust, men på ungdomskolen ble han høy, mørk og veldig hyggelig. Jeg var stort sett ett hode lavere enn alle jentene og dermed to hoder mindre enn guttene. Jeg hadde glippeglis, hjemmesydde klær og var heller ikke noe vakkert barn.
-Syns du jeg ser gammel ut kanskje? spør han mens han ler.
-Nei da, sier jeg, bare annerledes mer lik din far kanskje, sier jeg på fleip og han ler igjen.
Så kommer det som jeg minst vil høre; - Ja det er bare å erkjenne at vi har blitt eldre. Men, du har jo ikke forandret deg mye da, sier han.
Herre gud, jeg kjenner jeg rødmer. Det var nettopp en påminnelse om en tid jeg helst vil glemme. Jeg er nesten usminket, iført treningstøy og med et hår som minner om en afghansk mynde og i tillegg ser jeg visst eldre ut! Kan vel ikke bli verre? Men jo, han sier at jeg ikke har forandret meg mye! Jeg som er så forfengelig at jeg nesten ikke lukker opp døren viss jeg har en "bad-hair-day". Men jeg lever på en illusjon om at jeg faktisk kan se bedre ut. Så hvorfor i huleste måtte jeg møte dette menneske akkurat i dag, akkurat nå? Jeg vil så gjerne være bedre enn det jeg faktisk er, tror du vi kan møtes igjen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar