Lille vakre Anna

Det går mot vår, men like fullt blåser nordvesten i full kraft inn fra havet. Regnet pisker mot rutene og Marlene og Anton Emil Urheim venter sitt første barn. Det er ikke noen jordmor eller lege til stedet så nabokvinnene hjelper Marlene så godt de kan. Og de kan, for slik er livet på Sotra langt vest i lille Norge.  Det er harde og trange kår men heldigvis gir fisken levebrød nok til at folk kan klore seg fast i det grisgrendte landet og den karrige jorda. Grytidlig morgen fredag den 13. mars i 1913 kommer ei velskapt illsint lita jente til verden, hun får navnet Anna. Uten vei og fastlandsforbindelse og uten strøm og innlagt vann. Men presten har selvsagt tatt turen ut  for å velsigne den lille i Jesu navn.
Uten det meste vokser Anna opp hun går på skole annen hver dag i 7 år. Læreren skriver i boken sin at Anna Urheim er en meget flink og klok elev. Hun kan sine bibel- og samlevers og har fått karakteren Meget Godt i alle fag. Anna likte å gå på skole.

Som eldst i en søskenflokk på seks er det nok å ta seg til og fritid er det knapt med. Hun lærer tidlig å sy, stikke og lage mat og tar seg arbeid på posten fra hun bare er 14 år. Hun skriver nidkjært inn i bøkene med sirlig og nydelig håndskrift for hvert et lite frimerke som selges over disk. Hun elsker  jobben. Men det blir selvsagt ikke noen karriere på Anna selv om hun gjerne måtte ønsket det.  På bedehuset har Anna lagt merke til en kjekk ung mann med ravnsvart hår. Men hun tør selvsagt ikke å vise det, det sømmer seg ikke. Likevel håper Anna så inderlig i sitt hjerte at han ser hennes vei. Hun bruker lang tid med det uregjerlige håret og speiler seg i vinduene mens det ennå er mørkt ute. Hun er usikker og blyg. Men hun er ikke den eneste. Heldigvis har den unge mørke mannen det på samme måte og lykkeligvis finner de to hverandre og forlover seg.

Anna er lykkelig og trygg ved sin Olav som blir hennes elskede mann. Hun er gudfryktig og takker Jesus i bønn hver dag for alt det gode i livet han har gitt henne. Men hun bærer også en uro i sitt seg, for mens hun er gravid med barn nummer tre står Europa i brann. Likevel, de har ikke noe valg, med tre barn må de flytte ut av svigerforeldrenes hus og det 12 kvm store rommet de har. De bestemmer seg for å bygge sitt eget hus til tross for dårlige tider. Krigen kommer til Norge og det blir et slit å bygge kun med egen håndkraft, men de har ikke noe valg. Hesten drar tømmer fra båtene på kaia opp igjennom myr, mose og lyng. I vind og regn, krig og sult legger de ned et blodslit som ingen kan forestille seg. Hver en liten planke, murstein, mørtel og maling bæres opp den smale stien til den nye plassen som de kaller  Nymark.
Anna føder i alt seks barn, to jenter og fire gutter tett på hverandre. En av guttene Oddvin, en lyslugget skøyer på bare 10 år, våger seg ut på den tynne isen en dag før jul. Det går galt, fryktelig galt. Sammen med to kamerater drukner han og tre gutter blir bisatt lille juleaften 1949. Anna er knust, men livet må gå videre og i sin nød finner hun håp og trøst i menigheten. Etterhvert tar hun også del i arbeid for kvinneforeninger. Hun er uredd og blir fort en god kvinneforkjemper som nyter stor respekt hos sine medsøstre. Hun har et skarpt blikk og en skarp tunge. Men hun bruker aldri høy stemme eller ukvemsord. Anna er ikke mild og kjærlig men snill og trygg. Aldri nølende men helt krystallklar.

Livet har ikke fart lett med Anna og mange ganger er det mer enn et menneske kan bære. I 1973 mister Anna nok en sønn.  Likevel er Anna en stødig kvinne som takker Jesus for at hun klarer å bære lidelsen som livet har gitt henne. Hun er takknemlig for mann og barn, hus og heim, og etterhvert barnebarn og oldebarn.
Hvert eneste leveår sender Anna pakker til alle i hennes etterhvert  så store familie. Det er jul og bursdag, påskehilsen og sommerkort. Og med sin sirlige vakre og stødige håndskrift skriver hun sin hilsen og ingen kan noen gang føle seg glemt.  Hun har vært med på en samfunnsrevolusjon, en sterk og modig kvinne. Anna ble 92 år og var en helt fantastisk Kvinne. Hun var min mormor og har betydd veldig mye for meg. Hun ville vært 100 år akkurat i dag, jeg er utrolig stolt og glad for å være en del av henne.